•  

Ekte samarbeid


På slutten av ingeniørutdanningen min lærte jeg hva ekte samarbeid er. Det var en sjokkerende opplevelse som jeg har nytte av hver dag.

Hva er samarbeid?

Alle tenker vet at det noen ganger er viktig å samarbeide. På den måten kan en nå lenger enn om alle arbeidet hver for seg. Vi kan ha ulike erfaringer fra samarbeid. Noen ganger har det fungert godt og andre ganger ikke så godt. Når det ikke har fungert så bra, er det vanlig å forklare det med at kjemien ikke stemte. Men finnes det en måte å tenke på som kan gjøre at samarbeid fungerer bedre? Jeg vil fortelle om en opplevelse som åpnet øynene mine og som hjelper meg til å samarbeide hver dag.

Oppgaven

Helt på slutten av ingeniørutdanningen hadde vi noen dager med temaet samarbeidsteknikk. En av oppgavene vi fikk var å legge puslespill - men med en liten tvist. Læreren hadde gjort følgende på forhånd:

  1. Kjøpt inn fire puslespill for 6-åringer av samme type, men med ulike bilder
  2. Blandet alle brikkene fra alle fire puslespill og delt dem i fire bunker
  3. Lagt hver bunke av brikker i hver sin konvolutt

Vi var fire studenter som satt rundt et bord og fikk utdelt hver vår konvolutt. Oppgaven var enkel: Bygg de fire puslespillene så raskt som mulig uten å snakke sammen eller ta brikker fra hverandre.

Første forsøk

Vi tømte ut brikkene fra hver vår konvolutt og fant noen brikker som hørte sammen. Men jeg oppdaget også fort at brikker jeg manglet lå hos de andre tre. Den samme oppdagelsen gjorde jo de andre. Sekundene gikk. 10, 15, 20, 30.. Alle hadde fått sammen noen brikker, men vi kom ikke lenger. Etter ca ett minutt ble vi stoppet av læreren. Han minnet oss på det ubehagelige faktum at vi var ingeniører ute av stand til å legge puslespill beregnet på 6-åringer. Så fikk vi gjøre et nytt forsøk. Men da nevnte han at oppgaven ikke hadde noe forbud mot å gi brikker til hverandre. Brikkene ble stokket, delt i fire bunker og lagt tilbake i konvoluttene.

Andre forsøk

Vi tømte ut brikkene igjen for å prøve på nytt. Denne gangen fokuserte vi på de andres puslespill og om våre brikker kunne passe inn der. Så snart jeg så en brikke som passet hos en annen, la jeg den på plass i det puslespillet. På den måten fikk jeg bidratt til at de tre andre puslespillene ble ferdige og når jeg så ned på mitt eget puslespill, var også det ferdig. Denne gangen hadde det tatt rundt 10 sekunder å få alle fire puslespillene ferdige. Vi så på hverandre og forsto ikke helt hva som hadde skjedd.

En ny tanke

Kan det tenkes at vi har misforstått dette med samarbeid? At det ikke handler om å få andre til å hjelpe oss, men at samarbeid egentlig handler om å hjelpe andre. At det smarteste er å finne ut hva jeg har som de andre trenger? At det faktisk handler om å dele?

Jeg tenkte først at det kan ikke være så enkelt. Og hva med mine egne mål og oppgaver hvis jeg fokuserer så mye på de andre? Vel, mitt puslespill ble lagt like raskt som de andre sine, så i teorien ville også mine oppgaver bli tatt hånd om.

Jeg sier ikke at dette er svaret på alle spørsmål innenfor samarbeidsmetodikk. Men jeg er ikke i tvil om at du vil oppleve fantastiske resultater hvis du klarer å tenke på hva du har som kan hjelpe andre til å nå sine mål. Plutselig vil du oppleve at mange også arbeider for at du skal nå dine mål. Jeg prøver dette så ofte jeg kan, og jeg vet at det fungerer.

Lykke til med å dele.


Glad for en kommentar

 Beskyttet av Google reCAPTCHA.
 Se Personvern og Vilkår