Forspill 4 takter
Bm2
A/B
Bm2
A/B
1. vers
Jeg
Bm2
drømte at vår Herre var en
Em2
pode med reven
A9
brok og skrubbsår på hver
Dmaj7
legg.
Jeg
Em7
så ham klinke kule med vår
Bm
klode, i muntre sprett mot
C#7
universets
F#7
vegg.
Han
Em7
klinket, han var
G
glad og det var
Em7
sommer, og
Bm
solen tente
C#7
lyn i farget
F#
glass.
F#7
Og
Bm2
tusen kloder rislet fra han
Em7
lommer for
Bm/F#
i vår Herres
Em/C#
lommer
F#7
er det
Bm2
plass.
2. vers
Og
Bm2
klodene fikk danse, sveve,
Em2
trille til glede
A9
for hans hjerte og hans
Dmaj7
syn.
Så
Em7
ble han distrahert, og glemte
Bm
spillet: En sommerfugl strøk
C#7
vingen mot hans
F#7
bryn!
Å
Em7
for en dag å
G
fange sommer
Em7
fugler! Det
Bm
vakreste av
C#7
alt han hadde
F#
skapt.
F#7
På
Bm2
marken lå Vårherres klinke
Em7
kuler og
Bm/F#
følte seg a
Em/C#
lene
F#7
og for
Bm2
tapt.
3. vers
Om
Bm2
sider kom han, trett som alle
Em2
poder når det er
A9
kveld og leken har vært
Dmaj7
sen.
Han
Em7
lå på kne og samlet sine
Bm
kloder. Da så han at han
C#7
hadde mistet
F#7
en.
"Den
Em7
lille blå! Den
G
minste av dem
Em7
alle!" Han
Bm
lette under
C#7
gress og sten og
F#
hekk.
F#7
"Og
Bm2
den som var så blank i sole
Em7
fallet!" Men
Bm/F#
mørket kom, og
Em/C#
kulen -
F#7
den var
Bm2
vekk.
4. vers
Det
Bm2
var vår egen Jord som var blitt
Em2
borte, og marken
A9
lå der nattekald og
Dmaj7
våt.
Og
Em7
Gud gikk hjem og hurtet i sin
Bm
skjorte. Men jeg kan ikke
C#7
minnes om han
F#7
gråt.
Og
Em7
vi som av den
G
lille jord er
Em7
båren og
Bm
tror at intet
C#7
teller, uten
F#
den,
F#7
får
Bm2
drømme at Han leter mer i
Em7
morgen og
Bm/F#
håpe at Han
Em/C#
finner
F#7
oss i
Bm2
gjen.