Forspill 4 takter
Am2
G/A
Am2
G/A
1. vers
Jeg
Am2
drømte at vår Herre var en
Dm2
pode med reven
G9
brok og skrubbsår på hver
Cmaj7
legg.
Jeg
Dm7
så ham klinke kule med vår
Am
klode, i muntre sprett mot
B7
universets
E7
vegg.
Han
Dm7
klinket, han var
F
glad og det var
Dm7
sommer, og
Am
solen tente
B7
lyn i farget
E
glass.
E7
Og
Am2
tusen kloder rislet fra han
Dm7
lommer for
Am/E
i vår Herres
Dm/B
lommer
E7
er det
Am2
plass.
2. vers
Og
Am2
klodene fikk danse, sveve,
Dm2
trille til glede
G9
for hans hjerte og hans
Cmaj7
syn.
Så
Dm7
ble han distrahert, og glemte
Am
spillet: En sommerfugl strøk
B7
vingen mot hans
E7
bryn!
Å
Dm7
for en dag å
F
fange sommer
Dm7
fugler! Det
Am
vakreste av
B7
alt han hadde
E
skapt.
E7
På
Am2
marken lå Vårherres klinke
Dm7
kuler og
Am/E
følte seg a
Dm/B
lene
E7
og for
Am2
tapt.
3. vers
Om
Am2
sider kom han, trett som alle
Dm2
poder når det er
G9
kveld og leken har vært
Cmaj7
sen.
Han
Dm7
lå på kne og samlet sine
Am
kloder. Da så han at han
B7
hadde mistet
E7
en.
"Den
Dm7
lille blå! Den
F
minste av dem
Dm7
alle!" Han
Am
lette under
B7
gress og sten og
E
hekk.
E7
"Og
Am2
den som var så blank i sole
Dm7
fallet!" Men
Am/E
mørket kom, og
Dm/B
kulen -
E7
den var
Am2
vekk.
4. vers
Det
Am2
var vår egen Jord som var blitt
Dm2
borte, og marken
G9
lå der nattekald og
Cmaj7
våt.
Og
Dm7
Gud gikk hjem og hurtet i sin
Am
skjorte. Men jeg kan ikke
B7
minnes om han
E7
gråt.
Og
Dm7
vi som av den
F
lille jord er
Dm7
båren og
Am
tror at intet
B7
teller, uten
E
den,
E7
får
Am2
drømme at Han leter mer i
Dm7
morgen og
Am/E
håpe at Han
Dm/B
finner
E7
oss i
Am2
gjen.