Vår Herres Klinkekule
Chordpro-format

{title:Vår Herres Klinkekule} {subtitle:Tekst: Erik Bye, Melodi: Finn Ludt} {soc} "Vår Herres klinkekule" ble gitt ut i 1974 på Erik Byes utgivelse "Gammel er min fjord". Teksten er av Erik Bye og melodi av Finn Ludt, og er en av Erik Byes mest kjente utgivelser. Sangen ble sunget av Anne Grete Preus på åpningsporet i albumet "En hildringstime" fra 2005 som er et livealbum fra minnekonserten der diverse artister hedrer Erik Bye ett år etter hans død. {eoc} {c: Forspill 4 takter} [Am2][G/A][Am2][G/A] {c: 1. vers} Jeg [Am2]drømte at vår Herre var en [Dm2]pode med reven [G9]brok og skrubbsår på hver [Cmaj7]legg. Jeg [Dm7]så ham klinke kule med vår [Am]klode, i muntre sprett mot [B7]universets [E7]vegg. Han [Dm7]klinket, han var [F]glad og det var [Dm7]sommer, og [Am]solen tente [B7]lyn i farget [E]glass.[E7] Og [Am2]tusen kloder rislet fra han [Dm7]lommer for [Am/E]i vår Herres [Dm/B]lommer [E7]er det [Am2]plass. {c: 2. vers} Og [Am2]klodene fikk danse, sveve, [Dm2]trille til glede [G9]for hans hjerte og hans [Cmaj7]syn. Så [Dm7]ble han distrahert, og glemte [Am]spillet: En sommerfugl strøk [B7]vingen mot hans [E7]bryn! Å [Dm7]for en dag å [F]fange sommer[Dm7]fugler! Det [Am]vakreste av [B7]alt han hadde [E]skapt.[E7] På [Am2]marken lå Vårherres klinke[Dm7]kuler og [Am/E]følte seg a[Dm/B]lene [E7]og for[Am2]tapt. {c: 3. vers} Om[Am2]sider kom han, trett som alle [Dm2]poder når det er [G9]kveld og leken har vært [Cmaj7]sen. Han [Dm7]lå på kne og samlet sine [Am]kloder. Da så han at han [B7]hadde mistet [E7]en. "Den [Dm7]lille blå! Den [F]minste av dem [Dm7]alle!" Han [Am]lette under [B7]gress og sten og [E]hekk.[E7] "Og [Am2]den som var så blank i sole[Dm7]fallet!" Men [Am/E]mørket kom, og [Dm/B]kulen - [E7]den var [Am2]vekk. {c: 4. vers} Det [Am2]var vår egen Jord som var blitt [Dm2]borte, og marken [G9]lå der nattekald og [Cmaj7]våt. Og [Dm7]Gud gikk hjem og hurtet i sin [Am]skjorte. Men jeg kan ikke [B7]minnes om han [E7]gråt. Og [Dm7]vi som av den [F]lille jord er [Dm7]båren og [Am]tror at intet [B7]teller, uten [E]den,[E7] får [Am2]drømme at Han leter mer i [Dm7]morgen og [Am/E]håpe at Han [Dm/B]finner [E7]oss i[Am2]gjen.