Så seile vi på Mjøsa
Chordpro-format

{title:Så seile vi på Mjøsa} {subtitle:Alf Prøysen, Ulf Peder Orlog} {soc} Den svenske visesangeren Ulf Peder Orlog skrev tekst og melodi til visen "Resan til Cyteræ" etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Prøysen "bare omplantet dem i norsk jord, nærmere bestemt Hedemarken" og kallte den "Så seile vi på Mjøsa". De hadde et tett samarbeid på 1950-tallet og gjendiktet hverandres viser. {eoc} {c: Forspill} [G][E7][Am7][D7][G][C7][D7][G] {c: 1. Vers} Det [G]fins så mange [A#dim]drømmer om [Am7]eingong å bli [D7]fri, Og det [G]fins så mange [A#dim]lengsler å [Am7]spekulere [D7]i. Mal[G]lorca, Rou[E7]en, med [A7]rødvin og [Cm7]sang. Men [Em7]hår gong vi får [A7]lyst og utferds[D7]trang {c: 1. Refreng} Så [G]seile vi på [E7]Mjøsa [Am7]i en sprøkkin [D7]holk, vi [G]kjinne øss på [E7]moten, [Am7]legg ut ifrå [F#7]Toten. [B7]Årepinna [Em]knirke, og [A7]æillt er hipp som [D7]happ. Vi [G]driv mot Bergseng[E7]stræinna og [Am7]vinke rørt far[D7]vel tel [G]Kapp. [C7][D7][G][C/G][G] {c: Bru} Og [A#]natta er så [A#7]dunkelblå og [D#]verne som på skrømt en [Em7]markboks og et [A7]fiskjesprøtt en [D]gutjafs [A7]må ha [D7]glømt, og [G]bygda sig i[E7]mot øss, [Am7]æillt er ro og [D7]fred, nå [G]legg vi øss og [E7]drømme, mens [Am7]pottittgraset [F#7]blømme som [B7]lilla orchi[Em]déer æille [A7]Brøttumsbakka [D7]ned! Og [G]sankthansorma [E7]blinke som [Am7]neonlys på ”[D7]Grand ca[G]fé”. [C7][D7][G][C/G][G] {c: 2. Vers} En [G]føle seg så [A#dim]liten, og [Am7]Mjøsa bli så [D7]stor, og [G]holken driv på [A#dim]må-få og [Am7]javne ut sitt [D7]spor, og ”[G]rekstved og [E7]tang” og ”[A7]kjoltøy og [Cm7]fang” kjæm [Em7]snilt som rim på ”[A7]Brumenddal’n og [D7]Vang”. {c: 2. refreng} Så [G]seile vi på [E7]Mjøsa [Am7]i en sprøkkin [D7]holk, en [G]åbbor laga [E7]ringer [Am7]store som en [F#7]finger. ”[B7]Plopp!” så blir det [Em7]stille, det [A7]er som om vi [D7]ser at [G]månen over [E7]Skreia har [Am7]slept ei gledes[D7]tåre [G]ner.[C7][D7][G][C/G][G] {c: Bru} Så [A#]les vi på en [A#7]påså der den [D#]stille driv forbi, om ”[Em7]Altid friske [A7]varer” ifra [D7]Stanges [A7]Bake[D7]ri. Så [G]seile vi på [E7]Mjøsa [Am7]i en sprøkkin [D7]holk, og [G]i et kratt på [E7]Vangen, som [Am7]grenser opp te [F#7]Tangen, der [B7]er det fár i [Em7]graset, og [A7]gjømt i stein og [D7]strå der [G]ligg en herre[E7]sykkel, og [Am7]setet er det [D7]nattdogg [G]på.[C7][D7][G][C/G][G] {c: 3. Refreng} Så [G]seile vi på [E7]Mjøsa [Am7]i en sprøkkin [D7]holk, om [G]lykka sku seg [E7]vende, [Am7]det som da kan [F#7]hende, det [B7]vil vi itte [Em7]væta, det [A7]har vi ittno [D7]med, og [G]kælven uti [E7]hagan har [Am7]æiller hørt om [D7]frika[G]ssé.[C7][D7][G][C/G][G] {c: Bru} Det [A#]blusse rødt og [A#7]ange søtt som [D#]sydens blomsterfang, om [Em7]fire da’r er [A7]kløver’n klar og [D7]slåtto[A7]nna i [D7]gang. Så [G]seile vi på [E7]Mjøsa [Am7]i en sprøkkin [D7]holk, og [G]natta er så [E7]stille, [Am7]spør øss hen vi [F#7]ville. ”[B7]Gyng øss dit det [Em7]passe, så [A7]tæk vi øss en [D7]blund.” Og [G]holken gynge [E7]sakte, og [Am7]driv i læinn ved [D7]Minne[G]sund.[C7][D7][G][C/G][G]