Så seile vi på Mjøsa
Chordpro-format

{title:Så seile vi på Mjøsa} {subtitle:Alf Prøysen, Ulf Peder Orlog} {soc} Den svenske visesangeren Ulf Peder Orlog skrev tekst og melodi til visen "Resan til Cyteræ" etter et fransk maleri fra 1700-tallet. Prøysen "bare omplantet dem i norsk jord, nærmere bestemt Hedemarken" og kallte den "Så seile vi på Mjøsa". De hadde et tett samarbeid på 1950-tallet og gjendiktet hverandres viser. {eoc} {c: Forspill} [C][A7][Dm7][G7][C][F7][G7][C] {c: 1. Vers} Det [C]fins så mange [Ebdim]drømmer om [Dm7]eingong å bli [G7]fri, Og det [C]fins så mange [Ebdim]lengsler å [Dm7]spekulere [G7]i. Mal[C]lorca, Rou[A7]en, med [D7]rødvin og [Fm7]sang. Men [Am7]hår gong vi får [D7]lyst og utferds[G7]trang {c: 1. Refreng} Så [C]seile vi på [A7]Mjøsa [Dm7]i en sprøkkin [G7]holk, vi [C]kjinne øss på [A7]moten, [Dm7]legg ut ifrå [B7]Toten. [E7]Årepinna [Am]knirke, og [D7]æillt er hipp som [G7]happ. Vi [C]driv mot Bergseng[A7]stræinna og [Dm7]vinke rørt far[G7]vel tel [C]Kapp. [F7][G7][C][F/C][C] {c: Bru} Og [Eb]natta er så [Eb7]dunkelblå og [Ab]verne som på skrømt en [Am7]markboks og et [D7]fiskjesprøtt en [G]gutjafs [D7]må ha [G7]glømt, og [C]bygda sig i[A7]mot øss, [Dm7]æillt er ro og [G7]fred, nå [C]legg vi øss og [A7]drømme, mens [Dm7]pottittgraset [B7]blømme som [E7]lilla orchi[Am]déer æille [D7]Brøttumsbakka [G7]ned! Og [C]sankthansorma [A7]blinke som [Dm7]neonlys på ”[G7]Grand ca[C]fé”. [F7][G7][C][F/C][C] {c: 2. Vers} En [C]føle seg så [Ebdim]liten, og [Dm7]Mjøsa bli så [G7]stor, og [C]holken driv på [Ebdim]må-få og [Dm7]javne ut sitt [G7]spor, og ”[C]rekstved og [A7]tang” og ”[D7]kjoltøy og [Fm7]fang” kjæm [Am7]snilt som rim på ”[D7]Brumenddal’n og [G7]Vang”. {c: 2. refreng} Så [C]seile vi på [A7]Mjøsa [Dm7]i en sprøkkin [G7]holk, en [C]åbbor laga [A7]ringer [Dm7]store som en [B7]finger. ”[E7]Plopp!” så blir det [Am7]stille, det [D7]er som om vi [G7]ser at [C]månen over [A7]Skreia har [Dm7]slept ei gledes[G7]tåre [C]ner.[F7][G7][C][F/C][C] {c: Bru} Så [Eb]les vi på en [Eb7]påså der den [Ab]stille driv forbi, om ”[Am7]Altid friske [D7]varer” ifra [G7]Stanges [D7]Bake[G7]ri. Så [C]seile vi på [A7]Mjøsa [Dm7]i en sprøkkin [G7]holk, og [C]i et kratt på [A7]Vangen, som [Dm7]grenser opp te [B7]Tangen, der [E7]er det fár i [Am7]graset, og [D7]gjømt i stein og [G7]strå der [C]ligg en herre[A7]sykkel, og [Dm7]setet er det [G7]nattdogg [C]på.[F7][G7][C][F/C][C] {c: 3. Refreng} Så [C]seile vi på [A7]Mjøsa [Dm7]i en sprøkkin [G7]holk, om [C]lykka sku seg [A7]vende, [Dm7]det som da kan [B7]hende, det [E7]vil vi itte [Am7]væta, det [D7]har vi ittno [G7]med, og [C]kælven uti [A7]hagan har [Dm7]æiller hørt om [G7]frika[C]ssé.[F7][G7][C][F/C][C] {c: Bru} Det [Eb]blusse rødt og [Eb7]ange søtt som [Ab]sydens blomsterfang, om [Am7]fire da’r er [D7]kløver’n klar og [G7]slåtto[D7]nna i [G7]gang. Så [C]seile vi på [A7]Mjøsa [Dm7]i en sprøkkin [G7]holk, og [C]natta er så [A7]stille, [Dm7]spør øss hen vi [B7]ville. ”[E7]Gyng øss dit det [Am7]passe, så [D7]tæk vi øss en [G7]blund.” Og [C]holken gynge [A7]sakte, og [Dm7]driv i læinn ved [G7]Minne[C]sund.[F7][G7][C][F/C][C]