Æille har et syskenbån på Gjøvik
Chordpro-format

{title:Æille har et syskenbån på Gjøvik} {subtitle:Tekst: Alf Prøysen, Melodi: Christian Hartmann} {soc} Alf Prøysen skrev dette diktet på 60-tallet som fikk melodi av Christian Hartmann. En komponist som står bak mange av våre mest kjente melodier som Hakkebakkeskogen, Karius og baktus og musikk til flere norske filmer. {eoc} {c: Forspill} [C][G7][C][Ebdim][G7] {c: 1. vers} Når [C]vi vart født, steg [G7]dagen over [C]åsen blank og klar, og [G7]rundt om livets [C]navlestreng sto [D7]slekt og mor og [G7]far, og [C]sjøl var vi det [G7]nydeligste [C7]noen hadde [F]sett, med [Ab]auer der det [C]blåveis-blå og [Ab]natta [G7]gikk i [C]ett. Et [Dm7]mesterverk, et [G7]lite feno[C]men! Som [Dm7]midtpunkt lå vi klart som nummer [G7]én! Men [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik, og ved [Fm7]fødsel’n vog det [Bb7]fire merker [Eb]mer, og [Fm/D]mens vi blingse [G7]hit og dit og [Fm/D]sikle der vi [G7]låg, var [Cm]syskenbånet [Cm/Bb]klokt og feste [Fm/Ab]blikket når det [G7]såg. Så [Fm7]b’ynte vi å [Bb7]krabbe smått, og [Eb]jubel’n den var stor da [D7]vi tok fysste skretta inn i [G7]arma hennes mor, men [Cm]æille har et [Cm/Bb]syskenbån på [Fm/Ab]Gjøvik, et som [Cm/G]tok de fysste [G7]skretta æillt i [Cm]fjor. {c: 2. vers} Så [C]b’ynte vi på [G7]skulen og vi [C]leides to og to, i [G7]sekken låg ei [C]skrivebok der [D7]navna våre [G7]sto, så [C]fekk vi skrive [G7]streker, og når [C]boka vår var [F]full, så [Ab]sto der "R" og [C]"Meget bra" med [Ab]stjerner [G7]trykt i [C]gull! Hu [Dm7]mor sa: Det er [G7]itte tel å [C]tru! Og [Dm7]tenkj på det, dom æ da bære [G7]sju! Men [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik, som va [Fm7]skolemodent [Bb7]før det fylte [Eb]fem, og [Fm/D]når vi ramse [G7]firegangen [Fm/D]utanatt og [G7]fort, satt [Cm]syskenbånet [Cm/Bb]vikar når læ[Fm/Ab]rinna skulle [G7]bort. I [Fm7]skirenn vart vi [Bb7]mester, det er [Eb]klart at vi vart gla. Ei [D7]fysstepremie-sølvskje, det er [G7]noen ting å ha! Men [Cm]æille har et [Cm/Bb]syskenbån på [Fm/Ab]Gjøvik, som tok [Cm/G]vandrepokal [G7]fire år på [Cm]rad. {c: 3. vers} Så [C]knelte vi for [G7]presten og drog [C]ut på livets vei, får [G7]sea det gikk [C]tålig bra for [D7]både deg og [G7]meg, i [C]hårrdagslaget [G7]går vi an, men vi [C]synk fort i [F]kne. I [Ab]fine selskap [C]har vi itte [Ab]stort å [G7]kåmmå [C]med, som [Dm7]slektstavle fra [G7]Gyldenløves [C]da'r. Så [Dm7]kremte vi og kjæm med det vi [G7]har: For [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik som har [Fm7]kontortid og [Bb7]kvitkledt assi[Eb]stent, og [Fm/D]sønn hass har så [G7]følsomt sinn, så [Fm/D]han vil helst bli [G7]prest, og [Cm]dotter hass går [Cm/Bb]"vetrinær'n" hu [Fm/Ab]er så glad ti [G7]hest. Og [Fm7]motet stig og [Bb7]praten går og [Eb]ingen kæin forstå at [D7]æille prate like høgt og [G7]ingen høre på, for [Cm]æille har et [Cm/Bb]syskenbån på [Fm/Ab]Gjøvik, som dom [Cm/G]lyt få vise [G7]fram og lufte [Cm]nå! {c: 4. vers} Og [C]tia går i [G7]båregang, det [C]huske opp og ned, og [G7]av og tel så [C]kjenne vi at [D7]ennå er vi [G7]med, som [C]da vi fylte [G7]runde år, det [C]sto om øss i [F]bla', og [Ab]sjefen for be[C]drifta hølt en [Ab]tale [G7]der hæin [C]sa non [Dm7]takkens ord fra [G7]hjertets dype [C]trang tel [Dm7]øss som hølt bedrifta hass i [G7]gang. Men [Cm]æille har et [G7]syskenbån på [Cm]Gjøvik, som fekk [Fm7]audiens hos [Bb7]kongen året [Eb]før, og [Fm/D]går vi daglig [G7]kveldstur neått [Fm/D]mjølkerampa [G7]vår, går [Cm]syskenbånet [Cm/Bb]fjelltur og er [Fm/Ab]femognitti [G7]år! Ja, [Fm7]helt tel vi ligg [Bb7]kistekledt med [Eb]granbar rundt en tram, så [D7]er det inga trøst om hele [G7]slekta møte fram. Så [Cm]sæint vi har et [Cm/Bb]syskenbån på [Fm/Ab]Gjøvik, et som [Cm/G]bære sende [G7]kræins og tele[Cm]gram.