Æille har et syskenbån på Gjøvik
Chordpro-format
{title:Æille har et syskenbån på Gjøvik}
{subtitle:Tekst: Alf Prøysen, Melodi: Christian Hartmann}
{soc}
Alf Prøysen skrev dette diktet på 60-tallet som fikk melodi av Christian Hartmann. En komponist som står bak mange av våre mest kjente melodier som Hakkebakkeskogen, Karius og baktus og musikk til flere norske filmer.
{eoc}
{c: Forspill}
[Bb][F7][Bb][Dbdim][F7]
{c: 1. vers}
Når [Bb]vi vart født, steg [F7]dagen over [Bb]åsen blank og klar,
og [F7]rundt om livets [Bb]navlestreng sto [C7]slekt og mor og [F7]far,
og [Bb]sjøl var vi det [F7]nydeligste [Bb7]noen hadde [Eb]sett,
med [Gb]auer der det [Bb]blåveis-blå og [Gb]natta [F7]gikk i [Bb]ett.
Et [Cm7]mesterverk, et [F7]lite feno[Bb]men!
Som [Cm7]midtpunkt lå vi klart som nummer [F7]én!
Men [Bbm]æille har et [F7]syskenbån på [Bbm]Gjøvik,
og ved [Ebm7]fødsel’n vog det [Ab7]fire merker [Db]mer,
og [Ebm/C]mens vi blingse [F7]hit og dit og [Ebm/C]sikle der vi [F7]låg,
var [Bbm]syskenbånet [Bbm/Ab]klokt og feste [Ebm/Gb]blikket når det [F7]såg.
Så [Ebm7]b’ynte vi å [Ab7]krabbe smått, og [Db]jubel’n den var stor
da [C7]vi tok fysste skretta inn i [F7]arma hennes mor,
men [Bbm]æille har et [Bbm/Ab]syskenbån på [Ebm/Gb]Gjøvik,
et som [Bbm/F]tok de fysste [F7]skretta æillt i [Bbm]fjor.
{c: 2. vers}
Så [Bb]b’ynte vi på [F7]skulen og vi [Bb]leides to og to,
i [F7]sekken låg ei [Bb]skrivebok der [C7]navna våre [F7]sto,
så [Bb]fekk vi skrive [F7]streker, og når [Bb]boka vår var [Eb]full,
så [Gb]sto der "R" og [Bb]"Meget bra" med [Gb]stjerner [F7]trykt i [Bb]gull!
Hu [Cm7]mor sa: Det er [F7]itte tel å [Bb]tru!
Og [Cm7]tenkj på det, dom æ da bære [F7]sju!
Men [Bbm]æille har et [F7]syskenbån på [Bbm]Gjøvik,
som va [Ebm7]skolemodent [Ab7]før det fylte [Db]fem,
og [Ebm/C]når vi ramse [F7]firegangen [Ebm/C]utanatt og [F7]fort,
satt [Bbm]syskenbånet [Bbm/Ab]vikar når læ[Ebm/Gb]rinna skulle [F7]bort.
I [Ebm7]skirenn vart vi [Ab7]mester, det er [Db]klart at vi vart gla.
Ei [C7]fysstepremie-sølvskje, det er [F7]noen ting å ha!
Men [Bbm]æille har et [Bbm/Ab]syskenbån på [Ebm/Gb]Gjøvik,
som tok [Bbm/F]vandrepokal [F7]fire år på [Bbm]rad.
{c: 3. vers}
Så [Bb]knelte vi for [F7]presten og drog [Bb]ut på livets vei,
får [F7]sea det gikk [Bb]tålig bra for [C7]både deg og [F7]meg,
i [Bb]hårrdagslaget [F7]går vi an, men vi [Bb]synk fort i [Eb]kne.
I [Gb]fine selskap [Bb]har vi itte [Gb]stort å [F7]kåmmå [Bb]med,
som [Cm7]slektstavle fra [F7]Gyldenløves [Bb]da'r.
Så [Cm7]kremte vi og kjæm med det vi [F7]har:
For [Bbm]æille har et [F7]syskenbån på [Bbm]Gjøvik
som har [Ebm7]kontortid og [Ab7]kvitkledt assi[Db]stent,
og [Ebm/C]sønn hass har så [F7]følsomt sinn, så [Ebm/C]han vil helst bli [F7]prest,
og [Bbm]dotter hass går [Bbm/Ab]"vetrinær'n" hu [Ebm/Gb]er så glad ti [F7]hest.
Og [Ebm7]motet stig og [Ab7]praten går og [Db]ingen kæin forstå
at [C7]æille prate like høgt og [F7]ingen høre på,
for [Bbm]æille har et [Bbm/Ab]syskenbån på [Ebm/Gb]Gjøvik,
som dom [Bbm/F]lyt få vise [F7]fram og lufte [Bbm]nå!
{c: 4. vers}
Og [Bb]tia går i [F7]båregang, det [Bb]huske opp og ned,
og [F7]av og tel så [Bb]kjenne vi at [C7]ennå er vi [F7]med,
som [Bb]da vi fylte [F7]runde år, det [Bb]sto om øss i [Eb]bla',
og [Gb]sjefen for be[Bb]drifta hølt en [Gb]tale [F7]der hæin [Bb]sa
non [Cm7]takkens ord fra [F7]hjertets dype [Bb]trang
tel [Cm7]øss som hølt bedrifta hass i [F7]gang.
Men [Bbm]æille har et [F7]syskenbån på [Bbm]Gjøvik,
som fekk [Ebm7]audiens hos [Ab7]kongen året [Db]før,
og [Ebm/C]går vi daglig [F7]kveldstur neått [Ebm/C]mjølkerampa [F7]vår,
går [Bbm]syskenbånet [Bbm/Ab]fjelltur og er [Ebm/Gb]femognitti [F7]år!
Ja, [Ebm7]helt tel vi ligg [Ab7]kistekledt med [Db]granbar rundt en tram,
så [C7]er det inga trøst om hele [F7]slekta møte fram.
Så [Bbm]sæint vi har et [Bbm/Ab]syskenbån på [Ebm/Gb]Gjøvik,
et som [Bbm/F]bære sende [F7]kræins og tele[Bbm]gram.