Teddybjørnens vise
Chordpro-format
{title:Teddybjørnens vise}
{subtitle:Tekst: Alf Prøysen, gammel melodi}
{soc}
"Teddybjørnens vise" er en barnesang av Alf Prøysen til en tradisjonell melodi. Den ble først innspilt i 1950, og utgitt i bokform i "Teddybjørnen og andre viser" i 1951. Den er sunget inn av mange, men jeg ble spesielt grepet av Ingrid Olava sin versjon fra 2020.
{eoc}
{c: Forspill}
[E][E7/G#][A][F#m7][B7][B7/D#][E]
{c: 1. vers}
Jeg [E]er en gammal [E7/G#]teddybjørn så [A]snill som bare [F#m7]det,
og [B7]hver gang jeg skal [B7/D#]brumme litt, be[E]gynner jeg å le.[B7]
Det [E]har jeg lært av [E7/G#]Marian, d'er [A]hun som eier [F#m7]meg,
og [B7]ingen kan vel [B7/D#]tøyse slik som [E]Mariann og jeg.
Når [E]Marian har lagt meg, og jeg [F#m7/E]vet at det er kveld,
så [B7/D#]brummer jeg en vise jeg har [E]diktet av meg selv,[B7]
og [E]visa kan jeg [E7/G#]synge på en [A]gammal melo[F#m7]di
fra [B7]dengang jeg var [B7/D#]stor gevinst på [E]Sirkus [A/E]tivo[E]li.
{c: 2. vers}
Det [E]var et veldig [E7/G#]tivoli med [A]lamper og mu[F#m7]sikk,
og [B7]jeg var syk av [B7/D#]lengsel hver gang [E]karusellen [B7]gikk.
Jeg [E]tenkte: Jeg vil [E7/G#]håpe den som [A]vinner meg i [F#m7]kveld,
har [B7]penger nok t'å [B7/D#]ta meg med å [E]kjøre karusell.
Så [E]kom ei lita jente bort, og [F#m7/E]det var Marian,
med [B7/D#]fullt av blanke penger i ei [E]brun og lita hand.
Hun [E]kjøpte mange [E7/G#]lodder, og jeg [A]tenkte: Nei, å [F#m7]nei,
så [B7]moro det skal [B7/D#]bli å kjøre [E]karu[A/E]sell med [E]deg.
{c: 3. vers}
Men [E]plutselig så [E7/G#]kvakk jeg i, for [A]vet du hva hun [F#m7]sa?
"Nå [B7]har jeg ingen [B7/D#]penger mer, men [E]jeg er like [B7]gla'."
Jeg [E]brummet da jeg [E7/G#]hørte det og [A]tenkte; Isj a [F#m7]meg,
da [B7]vil jeg heller [B7/D#]vinnes av en [E]rike[A/E]re enn [E]deg!
For [E]mange kjøpte [E7/G#]lodd på meg, til [A]slutt en gammel [F#m7]mann,
og [B7]aldri har jeg [B7/D#]sett så mange [E]penger som hos [B7]han,
men [E]enda var'n [E7/G#]sparsom, og jeg [A]tenkte: For et [F#m7]hell!
Han [B7]sparer slik at [B7/D#]han og jeg skal [E]kjøre [A/E]karu[E]sell.
{c: 4. vers}
Og [E]da jeg skulle [E7/G#]trekkes, vet du [A]hvem som vant meg [F#m7]da?
Jo, [B7]det var han med [B7/D#]pengene, og [E]spør om jeg var [B7]gla'!
Nå [E]får jeg kjøre [E7/G#]karusell! Men [A]vet du hva jeg [F#m7]fikk?
Et [B7]gråpapir rundt [B7/D#]magen før han [E]tok meg [A/E]med og [E]gikk.
Jeg [E]ble'kke pakket opp engang, han [F#m7/E]la meg på et kott.
Og [B7/D#]jeg som trodde rike bamser [E]hadde det så [B7]godt!
Da [E]hadde det vært [E7/G#]bedre å bli [A]vunnet av en [F#m7]venn
som [B7]ikke eide [B7/D#]penger, men som [E]elsket [A/E]en i[E]gjen.
{c: 5. vers}
Slik [E]lå jeg lange [E7/G#]ti'er, men en [A]dag tok han meg [F#m7]ned
og [B7]la meg bak i [B7/D#]bilen sin og [E]kjørte til et [B7]sted.
Ja, [E]det er nesten [E7/G#]underlig at [A]sånt no' hende [F#m7]kan,
for [B7]den som pakket [B7/D#]opp meg det var [E]lille [A/E]Mari[E]an.
Og [E]han var hennes bestefar og [F#m7/E]tok henne på fang.
"Nå [B7/D#]skal du få en teddybjørn i [E]fødselsdagspresang!"
Og [E]Marian var [E7/G#]ellevill, hun [A]danset og hun [F#m7]sang,
og [B7]jeg fikk snurre [B7/D#]rundt og rundt for [E]aller [A/E]første [E]gang.
{c: 6. vers}
Og [E]siden har jeg [E7/G#]snurra nesten [A]mere enn jeg [F#m7]vil,
for [B7]Marian er [B7/D#]ikke den som [E]lar meg ligge [B7]still.
Og [E]sløyfa mi har [E7/G#]Tassen spist, og [A]håra skreller [F#m7]a',
men [B7]det gjør ingen [B7/D#]verdens ting, jeg [E]brummer [A/E]og er [E]gla'.
For [E]hvis jeg mister større ting, som [F#m7/E]hue eller ben,
tar [B7/D#]Marian en hyssigstump og [E]syr dem på i[B7]gjen.
Og [E]det er mye [E7/G#]bedre enn å [A]legges vekk et [F#m7]sted
med [B7]silkebånd om [B7/D#]halsen sin - og [E]aldri [A/E]være [E]med.