Teddybjørnens vise
Chordpro-format

{title:Teddybjørnens vise} {subtitle:Tekst: Alf Prøysen, gammel melodi} {soc} "Teddybjørnens vise" er en barnesang av Alf Prøysen til en tradisjonell melodi. Den ble først innspilt i 1950, og utgitt i bokform i "Teddybjørnen og andre viser" i 1951. Den er sunget inn av mange, men jeg ble spesielt grepet av Ingrid Olava sin versjon fra 2020. {eoc} {c: Forspill} [D][D7/F#][G][Em7][A7][A7/C#][D] {c: 1. vers} Jeg [D]er en gammal [D7/F#]teddybjørn så [G]snill som bare [Em7]det, og [A7]hver gang jeg skal [A7/C#]brumme litt, be[D]gynner jeg å le.[A7] Det [D]har jeg lært av [D7/F#]Marian, d'er [G]hun som eier [Em7]meg, og [A7]ingen kan vel [A7/C#]tøyse slik som [D]Mariann og jeg. Når [D]Marian har lagt meg, og jeg [Em7/D]vet at det er kveld, så [A7/C#]brummer jeg en vise jeg har [D]diktet av meg selv,[A7] og [D]visa kan jeg [D7/F#]synge på en [G]gammal melo[Em7]di fra [A7]dengang jeg var [A7/C#]stor gevinst på [D]Sirkus [G/D]tivo[D]li. {c: 2. vers} Det [D]var et veldig [D7/F#]tivoli med [G]lamper og mu[Em7]sikk, og [A7]jeg var syk av [A7/C#]lengsel hver gang [D]karusellen [A7]gikk. Jeg [D]tenkte: Jeg vil [D7/F#]håpe den som [G]vinner meg i [Em7]kveld, har [A7]penger nok t'å [A7/C#]ta meg med å [D]kjøre karusell. Så [D]kom ei lita jente bort, og [Em7/D]det var Marian, med [A7/C#]fullt av blanke penger i ei [D]brun og lita hand. Hun [D]kjøpte mange [D7/F#]lodder, og jeg [G]tenkte: Nei, å [Em7]nei, så [A7]moro det skal [A7/C#]bli å kjøre [D]karu[G/D]sell med [D]deg. {c: 3. vers} Men [D]plutselig så [D7/F#]kvakk jeg i, for [G]vet du hva hun [Em7]sa? "Nå [A7]har jeg ingen [A7/C#]penger mer, men [D]jeg er like [A7]gla'." Jeg [D]brummet da jeg [D7/F#]hørte det og [G]tenkte; Isj a [Em7]meg, da [A7]vil jeg heller [A7/C#]vinnes av en [D]rike[G/D]re enn [D]deg! For [D]mange kjøpte [D7/F#]lodd på meg, til [G]slutt en gammel [Em7]mann, og [A7]aldri har jeg [A7/C#]sett så mange [D]penger som hos [A7]han, men [D]enda var'n [D7/F#]sparsom, og jeg [G]tenkte: For et [Em7]hell! Han [A7]sparer slik at [A7/C#]han og jeg skal [D]kjøre [G/D]karu[D]sell. {c: 4. vers} Og [D]da jeg skulle [D7/F#]trekkes, vet du [G]hvem som vant meg [Em7]da? Jo, [A7]det var han med [A7/C#]pengene, og [D]spør om jeg var [A7]gla'! Nå [D]får jeg kjøre [D7/F#]karusell! Men [G]vet du hva jeg [Em7]fikk? Et [A7]gråpapir rundt [A7/C#]magen før han [D]tok meg [G/D]med og [D]gikk. Jeg [D]ble'kke pakket opp engang, han [Em7/D]la meg på et kott. Og [A7/C#]jeg som trodde rike bamser [D]hadde det så [A7]godt! Da [D]hadde det vært [D7/F#]bedre å bli [G]vunnet av en [Em7]venn som [A7]ikke eide [A7/C#]penger, men som [D]elsket [G/D]en i[D]gjen. {c: 5. vers} Slik [D]lå jeg lange [D7/F#]ti'er, men en [G]dag tok han meg [Em7]ned og [A7]la meg bak i [A7/C#]bilen sin og [D]kjørte til et [A7]sted. Ja, [D]det er nesten [D7/F#]underlig at [G]sånt no' hende [Em7]kan, for [A7]den som pakket [A7/C#]opp meg det var [D]lille [G/D]Mari[D]an. Og [D]han var hennes bestefar og [Em7/D]tok henne på fang. "Nå [A7/C#]skal du få en teddybjørn i [D]fødselsdagspresang!" Og [D]Marian var [D7/F#]ellevill, hun [G]danset og hun [Em7]sang, og [A7]jeg fikk snurre [A7/C#]rundt og rundt for [D]aller [G/D]første [D]gang. {c: 6. vers} Og [D]siden har jeg [D7/F#]snurra nesten [G]mere enn jeg [Em7]vil, for [A7]Marian er [A7/C#]ikke den som [D]lar meg ligge [A7]still. Og [D]sløyfa mi har [D7/F#]Tassen spist, og [G]håra skreller [Em7]a', men [A7]det gjør ingen [A7/C#]verdens ting, jeg [D]brummer [G/D]og er [D]gla'. For [D]hvis jeg mister større ting, som [Em7/D]hue eller ben, tar [A7/C#]Marian en hyssigstump og [D]syr dem på i[A7]gjen. Og [D]det er mye [D7/F#]bedre enn å [G]legges vekk et [Em7]sted med [A7]silkebånd om [A7/C#]halsen sin - og [D]aldri [G/D]være [D]med.