Teddybjørnens vise
Chordpro-format
{title:Teddybjørnens vise}
{subtitle:Tekst: Alf Prøysen, gammel melodi}
{soc}
"Teddybjørnens vise" er en barnesang av Alf Prøysen til en tradisjonell melodi. Den ble først innspilt i 1950, og utgitt i bokform i "Teddybjørnen og andre viser" i 1951. Den er sunget inn av mange, men jeg ble spesielt grepet av Ingrid Olava sin versjon fra 2020.
{eoc}
{c: Forspill}
[C][C7/E][F][Dm7][G7][G7/B][C]
{c: 1. vers}
Jeg [C]er en gammal [C7/E]teddybjørn så [F]snill som bare [Dm7]det,
og [G7]hver gang jeg skal [G7/B]brumme litt, be[C]gynner jeg å le.[G7]
Det [C]har jeg lært av [C7/E]Marian, d'er [F]hun som eier [Dm7]meg,
og [G7]ingen kan vel [G7/B]tøyse slik som [C]Mariann og jeg.
Når [C]Marian har lagt meg, og jeg [Dm7/C]vet at det er kveld,
så [G7/B]brummer jeg en vise jeg har [C]diktet av meg selv,[G7]
og [C]visa kan jeg [C7/E]synge på en [F]gammal melo[Dm7]di
fra [G7]dengang jeg var [G7/B]stor gevinst på [C]Sirkus [F/C]tivo[C]li.
{c: 2. vers}
Det [C]var et veldig [C7/E]tivoli med [F]lamper og mu[Dm7]sikk,
og [G7]jeg var syk av [G7/B]lengsel hver gang [C]karusellen [G7]gikk.
Jeg [C]tenkte: Jeg vil [C7/E]håpe den som [F]vinner meg i [Dm7]kveld,
har [G7]penger nok t'å [G7/B]ta meg med å [C]kjøre karusell.
Så [C]kom ei lita jente bort, og [Dm7/C]det var Marian,
med [G7/B]fullt av blanke penger i ei [C]brun og lita hand.
Hun [C]kjøpte mange [C7/E]lodder, og jeg [F]tenkte: Nei, å [Dm7]nei,
så [G7]moro det skal [G7/B]bli å kjøre [C]karu[F/C]sell med [C]deg.
{c: 3. vers}
Men [C]plutselig så [C7/E]kvakk jeg i, for [F]vet du hva hun [Dm7]sa?
"Nå [G7]har jeg ingen [G7/B]penger mer, men [C]jeg er like [G7]gla'."
Jeg [C]brummet da jeg [C7/E]hørte det og [F]tenkte; Isj a [Dm7]meg,
da [G7]vil jeg heller [G7/B]vinnes av en [C]rike[F/C]re enn [C]deg!
For [C]mange kjøpte [C7/E]lodd på meg, til [F]slutt en gammel [Dm7]mann,
og [G7]aldri har jeg [G7/B]sett så mange [C]penger som hos [G7]han,
men [C]enda var'n [C7/E]sparsom, og jeg [F]tenkte: For et [Dm7]hell!
Han [G7]sparer slik at [G7/B]han og jeg skal [C]kjøre [F/C]karu[C]sell.
{c: 4. vers}
Og [C]da jeg skulle [C7/E]trekkes, vet du [F]hvem som vant meg [Dm7]da?
Jo, [G7]det var han med [G7/B]pengene, og [C]spør om jeg var [G7]gla'!
Nå [C]får jeg kjøre [C7/E]karusell! Men [F]vet du hva jeg [Dm7]fikk?
Et [G7]gråpapir rundt [G7/B]magen før han [C]tok meg [F/C]med og [C]gikk.
Jeg [C]ble'kke pakket opp engang, han [Dm7/C]la meg på et kott.
Og [G7/B]jeg som trodde rike bamser [C]hadde det så [G7]godt!
Da [C]hadde det vært [C7/E]bedre å bli [F]vunnet av en [Dm7]venn
som [G7]ikke eide [G7/B]penger, men som [C]elsket [F/C]en i[C]gjen.
{c: 5. vers}
Slik [C]lå jeg lange [C7/E]ti'er, men en [F]dag tok han meg [Dm7]ned
og [G7]la meg bak i [G7/B]bilen sin og [C]kjørte til et [G7]sted.
Ja, [C]det er nesten [C7/E]underlig at [F]sånt no' hende [Dm7]kan,
for [G7]den som pakket [G7/B]opp meg det var [C]lille [F/C]Mari[C]an.
Og [C]han var hennes bestefar og [Dm7/C]tok henne på fang.
"Nå [G7/B]skal du få en teddybjørn i [C]fødselsdagspresang!"
Og [C]Marian var [C7/E]ellevill, hun [F]danset og hun [Dm7]sang,
og [G7]jeg fikk snurre [G7/B]rundt og rundt for [C]aller [F/C]første [C]gang.
{c: 6. vers}
Og [C]siden har jeg [C7/E]snurra nesten [F]mere enn jeg [Dm7]vil,
for [G7]Marian er [G7/B]ikke den som [C]lar meg ligge [G7]still.
Og [C]sløyfa mi har [C7/E]Tassen spist, og [F]håra skreller [Dm7]a',
men [G7]det gjør ingen [G7/B]verdens ting, jeg [C]brummer [F/C]og er [C]gla'.
For [C]hvis jeg mister større ting, som [Dm7/C]hue eller ben,
tar [G7/B]Marian en hyssigstump og [C]syr dem på i[G7]gjen.
Og [C]det er mye [C7/E]bedre enn å [F]legges vekk et [Dm7]sted
med [G7]silkebånd om [G7/B]halsen sin - og [C]aldri [F/C]være [C]med.