Teddybjørnens vise
Chordpro-format
{title:Teddybjørnens vise}
{subtitle:Tekst: Alf Prøysen, gammel melodi}
{soc}
"Teddybjørnens vise" er en barnesang av Alf Prøysen til en tradisjonell melodi. Den ble først innspilt i 1950, og utgitt i bokform i "Teddybjørnen og andre viser" i 1951. Den er sunget inn av mange, men jeg ble spesielt grepet av Ingrid Olava sin versjon fra 2020.
{eoc}
{c: Forspill}
[G][G7/B][C][Am7][D7][D7/F#][G]
{c: 1. vers}
Jeg [G]er en gammal [G7/B]teddybjørn så [C]snill som bare [Am7]det,
og [D7]hver gang jeg skal [D7/F#]brumme litt, be[G]gynner jeg å le.[D7]
Det [G]har jeg lært av [G7/B]Marian, d'er [C]hun som eier [Am7]meg,
og [D7]ingen kan vel [D7/F#]tøyse slik som [G]Mariann og jeg.
Når [G]Marian har lagt meg, og jeg [Am7/G]vet at det er kveld,
så [D7/F#]brummer jeg en vise jeg har [G]diktet av meg selv,[D7]
og [G]visa kan jeg [G7/B]synge på en [C]gammal melo[Am7]di
fra [D7]dengang jeg var [D7/F#]stor gevinst på [G]Sirkus [C/G]tivo[G]li.
{c: 2. vers}
Det [G]var et veldig [G7/B]tivoli med [C]lamper og mu[Am7]sikk,
og [D7]jeg var syk av [D7/F#]lengsel hver gang [G]karusellen [D7]gikk.
Jeg [G]tenkte: Jeg vil [G7/B]håpe den som [C]vinner meg i [Am7]kveld,
har [D7]penger nok t'å [D7/F#]ta meg med å [G]kjøre karusell.
Så [G]kom ei lita jente bort, og [Am7/G]det var Marian,
med [D7/F#]fullt av blanke penger i ei [G]brun og lita hand.
Hun [G]kjøpte mange [G7/B]lodder, og jeg [C]tenkte: Nei, å [Am7]nei,
så [D7]moro det skal [D7/F#]bli å kjøre [G]karu[C/G]sell med [G]deg.
{c: 3. vers}
Men [G]plutselig så [G7/B]kvakk jeg i, for [C]vet du hva hun [Am7]sa?
"Nå [D7]har jeg ingen [D7/F#]penger mer, men [G]jeg er like [D7]gla'."
Jeg [G]brummet da jeg [G7/B]hørte det og [C]tenkte; Isj a [Am7]meg,
da [D7]vil jeg heller [D7/F#]vinnes av en [G]rike[C/G]re enn [G]deg!
For [G]mange kjøpte [G7/B]lodd på meg, til [C]slutt en gammel [Am7]mann,
og [D7]aldri har jeg [D7/F#]sett så mange [G]penger som hos [D7]han,
men [G]enda var'n [G7/B]sparsom, og jeg [C]tenkte: For et [Am7]hell!
Han [D7]sparer slik at [D7/F#]han og jeg skal [G]kjøre [C/G]karu[G]sell.
{c: 4. vers}
Og [G]da jeg skulle [G7/B]trekkes, vet du [C]hvem som vant meg [Am7]da?
Jo, [D7]det var han med [D7/F#]pengene, og [G]spør om jeg var [D7]gla'!
Nå [G]får jeg kjøre [G7/B]karusell! Men [C]vet du hva jeg [Am7]fikk?
Et [D7]gråpapir rundt [D7/F#]magen før han [G]tok meg [C/G]med og [G]gikk.
Jeg [G]ble'kke pakket opp engang, han [Am7/G]la meg på et kott.
Og [D7/F#]jeg som trodde rike bamser [G]hadde det så [D7]godt!
Da [G]hadde det vært [G7/B]bedre å bli [C]vunnet av en [Am7]venn
som [D7]ikke eide [D7/F#]penger, men som [G]elsket [C/G]en i[G]gjen.
{c: 5. vers}
Slik [G]lå jeg lange [G7/B]ti'er, men en [C]dag tok han meg [Am7]ned
og [D7]la meg bak i [D7/F#]bilen sin og [G]kjørte til et [D7]sted.
Ja, [G]det er nesten [G7/B]underlig at [C]sånt no' hende [Am7]kan,
for [D7]den som pakket [D7/F#]opp meg det var [G]lille [C/G]Mari[G]an.
Og [G]han var hennes bestefar og [Am7/G]tok henne på fang.
"Nå [D7/F#]skal du få en teddybjørn i [G]fødselsdagspresang!"
Og [G]Marian var [G7/B]ellevill, hun [C]danset og hun [Am7]sang,
og [D7]jeg fikk snurre [D7/F#]rundt og rundt for [G]aller [C/G]første [G]gang.
{c: 6. vers}
Og [G]siden har jeg [G7/B]snurra nesten [C]mere enn jeg [Am7]vil,
for [D7]Marian er [D7/F#]ikke den som [G]lar meg ligge [D7]still.
Og [G]sløyfa mi har [G7/B]Tassen spist, og [C]håra skreller [Am7]a',
men [D7]det gjør ingen [D7/F#]verdens ting, jeg [G]brummer [C/G]og er [G]gla'.
For [G]hvis jeg mister større ting, som [Am7/G]hue eller ben,
tar [D7/F#]Marian en hyssigstump og [G]syr dem på i[D7]gjen.
Og [G]det er mye [G7/B]bedre enn å [C]legges vekk et [Am7]sted
med [D7]silkebånd om [D7/F#]halsen sin - og [G]aldri [C/G]være [G]med.